Legg deg ned, mitt månebarn.
Du griner midt på natten og du lager en mektig larm.
Du har fått kyss og vann, og åtteogtyve bamser har jeg hentet til din seng.
Legg deg.
Nå tror jeg snart du sover, endelig, dagen har været lang. Og månen ovenover, våkner, av våres søvnige sang.
Hør den ro, det er som om, verden sover nå.
Hva med oss to, skatt?
Skal vi si god natt?
Noen bøker går an å lese mens alt annet raser rundt og skulle vært gjort.
Boka til Olaug er sånn.
Yt etter evne, få etter behov.
Jeg er Lea. Jeg er Rakel.
Selv etter at maten var spist og gavene pakket ut, satt det noen igjen under juletreet.
Ingen lys uten mørke. Uten kjærlighet ingen sorg.
Fortsatt god jul.
Da synger jeg min salme.
Over halvveis i et år hvor lite har gått som planlagt.
As love falls down from the sky,
It lands on the wings of a butterfly.
The butterfly sings it’s songs and rhymes,
And flies through the air, No concept of time.
It is the messenger of patience and change,
From flower to flower, it’s odd and it’s strange.
The butterfly can transform it’s world.
And give way to new beginnings, unfurled,
It is the keeper of transformation,
And flies on faith and imagination.
The butterfly as no fear of change,
It bravely escapes it’s homemade cage.
To change, it knows is necessary,
For all the burdens we need not carry.
The butterfly soars, and merrily sings,
For, without change, it could never grow wings.
