Hoppet

Han klødde seg langsomt i skjegget, mens han så på meg og sa: 

– Du vet. Av og til er livet slik at man bare må hoppe og håpe at det er vann under. 

–  Tror du det er vann der?

 – Ja, det tror jeg. Det vil nok helst gå bra. 

Og så hoppet jeg. 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg