Hoppet

Han klødde seg langsomt i skjegget, mens han så på meg og sa: 

– Du vet. Av og til er livet slik at man bare må hoppe og håpe at det er vann under. 

–  Tror du det er vann der?

 – Ja, det tror jeg. Det vil nok helst gå bra. 

Og så hoppet jeg. 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg